ER ISEN  TRYGG?  –  ELLER ER DEN USIKKER?     HER ER FLERE TIPS OM IS-SIKKERHET !


Foto: Skøyteløp på Aksdalsvatnet vinteren 2010.  Knut-Arild Sørensen, Friluftsrådet Vest

På våre trakter er det ikke vanlig at noen offentlig innstans foretar målinger og «godkjenner» isen på innsjøer og fjorder.

Noen kommuner, blant annet Haugesund måler istykkelse og setter opp skilt og farlig is / trygg is etter hva målingene viser.

Informasjon om dette får man ved å søke på kommunenes nettsider:

Ismålinger Haugesund  https://www.haugesund.kommune.no/aktuelt/nyhetsarkiv/3286-ismaling-av-vann-i-haugesund-ingen-vann-er-trygge-mandag-morgen

Ismålinger  Karmøy      https://www.karmoy.kommune.no/no/nyheter/2018/det-er-foretatt-ismalinger 

Hovedregelen er uansett at det er opp til den enkelte å vurdere om isen er sikker.

Før du går ut på isen ber vi deg derfor sjekke grundig om isen er sikker, og huske på at du ferdes på eget ansvar.

Kontroller istykkelsen ved å hugge/bore flere hull slik at du vet at isen er trygg på HELE ISFLATEN DU BRUKER. Sprekker i isen kan gi en god pekepinn på hvor tykk den er, men for å være helt sikker bør du bore/hugge mange hull på ulike steder på vannet. Marker gjerne yttergrensene av det kontrollerte området med kvister eller annet slik at det aldri er tvil om hvor det er trygt å ferdes.

KARMØY:  Anbefalinger for ferdsel på islagte vann

av Informasjonsmedarbeider og skogbruksansvarlig Anders L. Eie sist endret 10.02.2014 – 15:10
Her er anbefaling om ferdsel på is. Spesielt også for store grupper.
  • De som tar andre med på isen (skoleklasser, institusjoner og organisasjoner) skal selv måle isen og vurdere forholdene.
  • Ansamlinger av folk på is skal alltid unngås. Jevn belastning er alltid det beste.
  • Alle som ferdes på is skal ha ispigger tilgjengelig og flytevest på.
  • Det er meget viktig at eventuell mobiltelefon må være lett tilgjengelig, og ligge i en tett og gjennomsiktig plastpose (gjerne dobbel).  Husk å legge inn redningsnummer (110).
  • Leder for større grupper (skoleklasser, institusjoner og organisasjoner)  skal ha tilgang til mobiltelefon med innlagt redningsnummer (110) og tau i sekken (min. 20m).
  • Skulle noen gå gjennom isen er det viktig at alle trekker seg bort fra åstedet og tilkaller hjelp, eventuelt kaster tau/redningsbøyer ut til den forulykkede, fra sikker avstand.
  • Vær oppmerksom på at alle vann har utløp/innløp, og ved disse er isen alltid tynnere enn ellers. Strømninger i vann kan også gjøre at isens tykkelse varier mye og ved mildvær må ingen ferdes på isen.
Gjeldende normer for istykkelse på islagte vann i Karmøy kommune
mindre vann – minimum 10 cm
Større vann – minimum 14 cm

På denne nettsiden vil du finne opplysninger om is-sikkerhet og linker til gode tips om issikkerhet og hvordan berge deg opp av isvannet om ulykken skulle være ute.
Sjekk også informasjon på disse nettsidene:

http://skiforeningen.no/ut_i_marka/skikk_og_bruk_i_marka/isvett
http://www.skatemate.no/sikkerhet.html

Sikker istykkelse:
På små vann/tjern  10-12 cm    (stålis – hard, gjennomskinnelig is)
Større vann               14-15 cm     (stålis – hard, gjennomskinnelig is)

NB! Ved elveutløp og innløp er det ofte åpent vann selv om isen ellers er mer enn 10-15 cm!

Når det gjelder isforhold så er det en grei tommelfingerregel at 10-12 cm is er trygg is uansett istype, bortsett fra STAVIS. Det finnes forskjellige typer is. Stålis, snøblandet is, stavis, osv.
Stålisen er sterkest, mens stavisen er porøs, svak og meget skummel. På Vestlandet kan vi i løpet av 5-7 dagers kuldeperioder ofte få god stålis, men husk at også stålis kan variere i tykkelse ulike steder på et vann så sjekk isen flere steder.

Stavis forekommer på våren før isen forsvinner. Den kan være tykk, men likevel meget usikker.

Man regner at 6-7 cm stålis skal bære en voksen mann på 80-100 kg, men vi vil på det sterkeste fraråde å stole på is som er så tynn. Da vil det gjerne være steder på samme vatnet hvor isen ikke er like tykk. 10-12 cm stålis regnes imidlertid som trygg is for skøyting/turgåing på mindre vann. Men man bør alltid sjekke istykkelsen på hele vannet før en begynner å gå på skøyter overalt. Husk også at man må unngå at veldig mange personer samles på et lite sted på isen dersom isen ikke er tykkere enn ca 10 cm. På større vann bør man vente til istykkelsen nærmer seg 14-15 cm. Også her gjelder regelen om å sjekke HELE isflaten. Husk alltid å ta med tau og ispigger!

Vurdering av isforholdene er bestandig vanskelig, spesielt når det er snø på isen. Da kan man aldri få «lest» isforholdene. Er man usikker, så gå sakte frem og bor mange hull. Da vil man også bli godt kjent på vannet.
Mørke flekker på isen bør man helst gå rundt. De kan være litt skumle, og spesielt på grunne plasser hvor det er myrbunn. Der kan det oppstå myrgass, som gjøre at isen nesten aldri blir sikker å gå på.
Ved siv kan isen til tider være litt usikker. Spesielt når sola har begynt å ta litt ekstra utover våren. Men her er det som regel meget grunt, så man blir stort sett bare bløt på bena. Ved inn- og utløp bør man alltid være meget forsiktig, og vær helst 2-3 personer sammen hvis man er på ukjent vann. Det å gå gjennom isen hvor det er strømmende vann kan være livsfarlig.

TIPS DERSOM DU GÅR GJENNOM ISEN!

Når isen gir etter forsøker du å unngå at hodet kommer under vann. Det gjør du ved å splitte beina og slå armene ut til siden. Nede i råka vender du deg 180 grader, for der du har kommet ut, har isen båret deg og på den kanten må du også forsøke å komme deg opp. Bruk albuene og slå deg fram mot fast kant før du gjør forsøk på å komme deg opp. Fordel trykket mot iskanten så godt du kan, la beina flyte opp mot overflaten og svøm deg inn over iskanten med kraftige beinspark. Pass på at du ikke får beina inn under den iskanten du forsøker å komme deg opp på. Forsøk først om du kan komme deg opp uten bruk av ispiggene , og husk hele tiden på å fordele trykket på en så stor flate som mulig Det gjør du ved å rulle de første meterne vekk fra råka og senere krabbe inn mot sikker is. Dersom du ikke klarer å komme deg kjapt opp og rulle, forsøk å snu deg med ryggen til iskanten og spark godt fra med noen kraftige «svømmetak» mens du holder armene ut og bortover isen. På denne måten hindrer du føttene å flyte oppinnunder iskanten, og mange hevder dette er den enkleste måten å komme seg opp på, særlig dersom du ikke har ispigger. Rull så innover mot tryggere is. Har du ryggsekk på bør du ikke prøve dette før du har kvittet deg med ryggsekken.

Flere gode tips om is og hvordan komme seg opp av isen finner du her:
http://home.no.net/jonhaa/diverse/Gjennomvaarisen.htm

HUSK!  Hvis isen er usikker – Ha alltid med tau og ispigger !


Bongsatjørna ved Aksdal. Foto: Knut Arild Sørensen, Friluftsrådet

Hvor tykk må isen være for å kjøre med traktor eller bil?
Vi har ingen regler for dette i Norge, men i tabellen under vises et utdrag fra anvisningene som er brukt av vegmyndighetene i Sverige. I Finland følger man en tilsvarende tabell.

Legg merke til at allerede ved 20 cm stålis kan du altså trygt kjøre en bil på isen (max 2,0 tonn)

 

Stålis Stålis + sørpeis Max. bruttovekt Største akseltrykk
20 cm 25 cm 2.0 tonn
25 cm 30 cm 3.0 tonn
30 cm 40 cm 4.0 tonn
40 cm 50 cm 7.0 tonn 5.0 tonn
50 cm 60 cm 12.0 tonn 7.0 tonn
60 cm 70 cm 16.0 tonn 10.0 tonn
70 cm 80 cm 20.0 tonn 10.0 tonn
80 cm 90 cm 25.0 tonn 10.0 tonn


Tabellen forutsetter godt sammenfrosset isdekke, hastighet under 30 km/time og minste avstand mellom kjøretøy 50 m.
Norske vegmyndigheter har ikke tilsvarende anvisninger, men viser til militære bestemmelser som har lavere sikkerhetsfaktor enn det tabellen over forutsetter.

Se mer informasjon om is og kjøring på is på denne nettsiden:
http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/full485.html

For mer info om isfiske, isforhold og sikkerhet se nettsiden:   http://www.isfiskern.no/tips.htm#3

Her er en svensk side om issikkerhet.

HUSK!  Ha alltid med tau og ispigger!


Foto: Knut Arild Sørensen, Friluftsrådet