Islagte vann i nærheten av bebyggelese skaper en fantastisk aktivitetsflate for hele familien. Men når er isen trygg?
De færreste kommuner tar ansvar for å måle om isen er sikker. (Noen få kommuner kontrollerer og godkjenner enkelte vann)
SÅ DU MÅ MÅLE ISTYKKELSEN SELV! - Du kan enkelt kontrollere isen selv ved å hugge med øks eller bore flere hull i isen med en vanlig batteridrill med et 10-15 cm langt bor. Kommer du ikke gjennom isen med 14-15 cm bor så er isen sikker. På større vann er blank gjennomsiktig "stålis" sikker på 14-15 cm tykkelse. På mindre tjern regnes 10-12 cm stålis som sikker is. Ved land kan isen være tynnere, særlig der det vokser gress og siv i vannkanten - og ved inn- og utløp av bekker og elver. Kontroller istykkelsen ved å hugge/bore flere hull slik at du vet at isen er trygg på HELE ISFLATEN DU BRUKER.(Link tilhttps://www.varsom.no/is/isskolen/)
Sprekker i isen kan gi en god pekepinn på hvor tykk den er, men for å være helt sikker bør du bore/hugge mange hull på ulike steder på vannet. Marker gjerne yttergrensene av det kontrollerte området med kvister eller sperrebånd. Unngå store ansamlinger av folk på isen.
NB! Vær oppmerksom på at alle vann har bekker/elver med utløp/innløp, og ved disse er isen alltid tynnere enn ellers. Strømninger i vann kan også gjøre at isens tykkelse varier.
SIKKER ISTYKKELSE:
På små vann/tjern 10-12 cm (stålis – hard, gjennomskinnelig is)
Større vann 14-15 cm (stålis – hard, gjennomskinnelig is)
Informasjon om ismålinger får man ved å søke på kommunenes nettsider:
Ismålinger Haugesund https://www.haugesund.kommune.no
Ismålinger Karmøy: Karmøy kommune opplyser at de ikke lenger vil foreta ismålinger (2026) Men de har fortsatt litt informasjon om ferdsel på is på denne nettsiden: https://www.karmoy.kommune.no/innbygger/kultur-og-fritid/friluftsliv/jeg-vil-ut-pa-tur/#faqkategori-28
Gjeldende normer for istykkelse på islagte vann i Karmøy kommune:
Mindre vann – minimum 10 cm, Større vann – minimum 14 cm
KARMØY KOMMUNES RETNINGSLINJER FOR Å TA MED GRUPPER / SKOLEKLASSER PÅ ISEN
· De som tar andre med på isen (skoleklasser, institusjoner og organisasjoner) skal selv måle isen og vurdere forholdene.
· Ansamlinger av folk på is skal alltid unngås. Jevn belastning er alltid det beste.
· Alle som ferdes på is skal ha ispigger tilgjengelig og flytevest på.
· Det er meget viktig at eventuell mobiltelefon må være lett tilgjengelig, og ligge i en tett og gjennomsiktig plastpose (gjerne dobbel). Husk å legge inn redningsnummer (110).
· Leder for større grupper (skoleklasser, institusjoner og organisasjoner) skal ha tilgang til mobiltelefon med innlagt redningsnummer (110) og tau i sekken (min. 20m).
· Skulle noen gå gjennom isen er det viktig at alle trekker seg bort fra åstedet og tilkaller hjelp, eventuelt kaster tau/redningsbøyer ut til den forulykkede, fra sikker avstand.
· Vær oppmerksom på at alle vann har utløp/innløp, og ved disse er isen alltid tynnere enn ellers. Strømninger i vann kan også gjøre at isens tykkelse varier mye og ved mildvær må ingen ferdes på isen.
TIPS DERSOM DU GÅR GJENNOM ISEN!
Når isen gir etter forsøker du å unngå at hodet kommer under vann. Det gjør du ved å splitte beina og slå armene ut til siden. Nede i råka vender du deg 180 grader, for der du har kommet ut, har isen båret deg og på den kanten må du også forsøke å komme deg opp. Bruk albuene og slå deg fram mot fast kant før du gjør forsøk på å komme deg opp. Fordel trykket mot iskanten så godt du kan, la beina flyte opp mot overflaten og svøm deg inn over iskanten med kraftige beinspark. Pass på at du ikke får beina inn under den iskanten du forsøker å komme deg opp på. Forsøk først om du kan komme deg opp uten bruk av ispiggene , og husk hele tiden på å fordele trykket på en så stor flate som mulig Det gjør du ved å rulle de første meterne vekk fra råka og senere krabbe inn mot sikker is. Dersom du ikke klarer å komme deg kjapt opp og rulle, forsøk å snu deg med ryggen til iskanten og spark godt fra med noen kraftige «svømmetak» mens du holder armene ut og bortover isen. På denne måten hindrer du føttene å flyte oppinnunder iskanten, og mange hevder dette er den enkleste måten å komme seg opp på, særlig dersom du ikke har ispigger. Rull så innover mot tryggere is. Har du ryggsekk på bør du ikke prøve dette før du har kvittet deg med ryggsekken.
HUSK! Hvis isen er usikker – Ha alltid med tau og ispigger !
Hvor tykk må isen være for å kjøre med traktor eller bil på isen?
Vi har ingen regler for dette i Norge, men i tabellen under vises et utdrag fra anvisningene som er brukt av vegmyndighetene i Sverige og Finland.
| Stålis | Stålis + sørpeis | Max. bruttovekt | Største akseltrykk |
|---|---|---|---|
| 20 cm | 25 cm | 2.0 tonn | |
| 25 cm | 30 cm | 3.0 tonn | |
| 30 cm | 40 cm | 4.0 tonn | |
| 40 cm | 50 cm | 7.0 tonn | 5.0 tonn |
| 50 cm | 60 cm | 12.0 tonn | 7.0 tonn |
| 60 cm | 70 cm | 16.0 tonn | 10.0 tonn |
| 70 cm | 80 cm | 20.0 tonn | 10.0 tonn |
| 80 cm | 90 cm | 25.0 tonn | 10.0 tonn |
Tabellen forutsetter godt sammenfrosset isdekke, hastighet under 30 km/time og minste avstand mellom kjøretøy 50 m.
Norske vegmyndigheter har ikke tilsvarende anvisninger, men viser til militære bestemmelser som har lavere sikkerhetsfaktor enn det tabellen over forutsetter.
.png?v=1765958539319)
